Fantastisk gave fra en ukjent

På fredag satt jeg på kafe med venninner og skravlet da telefonen min ringte. Jeg tok den, som jeg pleier, og i andre enden var det en damestemme som presenterte seg og lurte på om det var jeg som var Marie Friis. Jeg svarte som sant var at det var meg (selv om det bare er to av navnene mine lystrer jeg dem uten å tenke meg om). Damen fortalte at hun hadde sett litt i bloggen min og så at jeg likte Figgjo og nå ryddet de etter svigerforeldrene hennes og i den anledning lurte hun på om jeg hadde lyst på suppeterrin, seks suppeskåler, smørboks, to krukker og salt- og pepperbøsse i Folklore. Om jeg hadde! Så vi avtalte å møtes neste morgen på Esso-stasjonen borti gata og samtalen var over. Og jeg gikk lettere fortumlet inn til venninnene mine og fortalte om den uvanlige samtalen.

Neste morgen møtte jeg ei hyggelig dame og fikk overlevert en flott Figgjoskatt. Og i dag måtte vi selvsagt ha suppe for å innvie det  nye serviset. Blomkålsuppe med ost og hjemmebaktbrød. Nam. Og i slike flotte skåler smakte suppa bedre enn vanlig.

Tusen tusen takk nok en gang, min giver. Denne gaven skal brukes mye.