Eller egentlig er det Nines julestrømpe musebestemor og de andre musene har kost seg med. Sukk.
Lørdag ettermiddag skulle jeg starte adventspyntinga. Jeg dro ned loftstrappa til vår ikke alt for ryddige kryploft og klatret opp. Fant kassene med jule- og adventspynt og tenkte at jeg skulle plukke med meg de tingene som vi bruker i adventstida. Det første jeg løftet på var Nines julestrømpe. I sidesynet så jeg at noe var galt. Det var mange små hull på baksida. Rart. Den så da ikke slik ut da jeg pakket den ned i januar. Jeg snudde strømpen og så at broderiet også hadde hatt besøk og det hang to små musebæsj der.
- Geeeeeiiiiiiir!!!!!!! hylte jeg.
Ventet to sekund og hylte minst like høyt en gang til. Hvorfor innfant ham seg ikke på stedet? Stakkars mannen trodde nok at noen var døde. Og de var jo det jeg var redd for. Å finne døde (og levende) mus i eska. *angst*
Jeg styrtet ned loftstigen ( i den grad man kan det uten å brekke noe) og hadde aller mest lyst til å hoppe oppå en stol. Så musa ikke tok meg. Ja, for i mitt hode var musa (med slekta på slep) på vei ned stigen og klar til å angripe meg. Mannen bare stod der og prøvde å få oversikt over mus og koner.
Han tok ned eska julestrømpen hadde ligget i og vi fant ut at en av nissene mamma har strikket også hadde hatt besøk. Ellers var det ingen tegn til mus. Døde eller levende. Etter en del vurderinger frem og tilbake (skulle vi tømme loftet ( vi snakker om hundre esker pluss løsøre), sette ut feller eller hva skulle vi) gjorde jeg det smarteste. Jeg ringte mamma, som er mer redd for mus enn meg. Smrart trekk! Klokka var etter seks en lørdagskveld og mamma og pappa hadde ingen musefeller i hus. Heldigvis hadde mannens foreldre noen musegodsaker for hånd og i løpet av kvelden kom det på plass.
Og loftet. Det har jeg ikke nærmet meg siden lørdag. Og det går noen dager til før jeg tør tenke på det. Jeg har nemlig hatt nok med å tenke på musebestemor og alle musungene som kravler, danser og feirer jul på loftet mitt. I min julepynt. Og tenk om det lager hull i taket og stuper ned i senga mi? Det er stor sansynlighet for det, kjenner jeg på meg. Om de ikke kommer løpende i ansiktet på den som åpner trappa neste gang. Det blir i alle fall ikke i mitt ansikt. *dytter mannen foran meg*
Lørdag ettermiddag skulle jeg starte adventspyntinga. Jeg dro ned loftstrappa til vår ikke alt for ryddige kryploft og klatret opp. Fant kassene med jule- og adventspynt og tenkte at jeg skulle plukke med meg de tingene som vi bruker i adventstida. Det første jeg løftet på var Nines julestrømpe. I sidesynet så jeg at noe var galt. Det var mange små hull på baksida. Rart. Den så da ikke slik ut da jeg pakket den ned i januar. Jeg snudde strømpen og så at broderiet også hadde hatt besøk og det hang to små musebæsj der.
- Geeeeeiiiiiiir!!!!!!! hylte jeg.
Ventet to sekund og hylte minst like høyt en gang til. Hvorfor innfant ham seg ikke på stedet? Stakkars mannen trodde nok at noen var døde. Og de var jo det jeg var redd for. Å finne døde (og levende) mus i eska. *angst*
Jeg styrtet ned loftstigen ( i den grad man kan det uten å brekke noe) og hadde aller mest lyst til å hoppe oppå en stol. Så musa ikke tok meg. Ja, for i mitt hode var musa (med slekta på slep) på vei ned stigen og klar til å angripe meg. Mannen bare stod der og prøvde å få oversikt over mus og koner.
Han tok ned eska julestrømpen hadde ligget i og vi fant ut at en av nissene mamma har strikket også hadde hatt besøk. Ellers var det ingen tegn til mus. Døde eller levende. Etter en del vurderinger frem og tilbake (skulle vi tømme loftet ( vi snakker om hundre esker pluss løsøre), sette ut feller eller hva skulle vi) gjorde jeg det smarteste. Jeg ringte mamma, som er mer redd for mus enn meg. Smrart trekk! Klokka var etter seks en lørdagskveld og mamma og pappa hadde ingen musefeller i hus. Heldigvis hadde mannens foreldre noen musegodsaker for hånd og i løpet av kvelden kom det på plass.
Og loftet. Det har jeg ikke nærmet meg siden lørdag. Og det går noen dager til før jeg tør tenke på det. Jeg har nemlig hatt nok med å tenke på musebestemor og alle musungene som kravler, danser og feirer jul på loftet mitt. I min julepynt. Og tenk om det lager hull i taket og stuper ned i senga mi? Det er stor sansynlighet for det, kjenner jeg på meg. Om de ikke kommer løpende i ansiktet på den som åpner trappa neste gang. Det blir i alle fall ikke i mitt ansikt. *dytter mannen foran meg*
Uffda...jeg synes mus er supersøte jeg da, men det er jo ikke noe man vil ha på loftet!! Synd at ting du har sydd og brodert ble ødelagt. Kan kanskje lappe det med et søtt hjerte?? Du skal se alle musene ble skremt til døde av skrikene dine, hihi.
SvarSlettHahaha!! IIIK!!!
SvarSlettVi hadde også mus i hus i fjor,
det var ingen hyggelig opplevelse! Men det var heldigvis bare èn enslig husmus - og etter en natt med musefelle ute gikk hun rett på!
Isja.
Heldigvis er musa MYE reddere for deg enn du er for henne, så sansynligheten for at du kommer til å se noe mer av henne enn oppspiste sokker og bitteliten bæsj er jo liten. Hvis det er noen trøst?
Ha en herlig onsdagskveld :)
Klem,
Maria.
Ojda.
SvarSlettMusene ser du nok ikke, de løper og gjemmer seg når du kommer. Men jeg ville tatt en gjennomgang av det som er der oppe ja. Mus kan bygge rede i mye rart, og har de først vært der har de nok besøkt flere esker og kasser. Like godt å ta det med en gang.
Hilsen en som har vokst opp med mus i huset.
hihihihihihi :) takk for ein god latter! du skriv så godt! :)
SvarSlettusj, mus er søtast på bilete. Skjønnar deg godt! Lykke til med jakten! :)
klem Lina
Ha ha ha.. sinnsykt morsom lesning (skjønner kanskje det ikke var liiiike artig for deg men dog). ;) Ser for meg deg løpende ned trappa og vrææææler på mannen. Ha ha ;) *ler godt* Sikkert et artig syn, men ikke spesielt artig for den som er redd mus. Har heldigvis ikke loft her. Mye fin musegift å få kjøpt (på felleskjøpet bl.a) som gjør at musa ikke blir liggende igjen å lukte hvis den dør innendørs. Det kan jo være en fordel hvis den plutselig ligger for døden innimellom noen planker og glava i veggen. ;)
SvarSlettLykke til med musefangsten og julepynt letinga ;)
klem Jane
Eg har vokst opp i eit hus med mus i kjøkkenskapene, men etter at me hadde uønska ROTTER i hagen, fekk me skadedyrkontrollen på besøk, og nå fins det ikkje mus. Herlig! For ordens skuld har me julepynt i plastkasser på høgaloftet;-)
SvarSlettufff mus ja, eg er like redd mus som deg..trodde det var bare meg som var sååååååååå redd for mus. men godt å høre det er noen andre og (godt på en rar måte) akkurat nå tenker eg og ka med loftet vår,tror eg sender mannen opp dit snart for en titt.
SvarSlettIIIk så ubehagelig. Ekkelt å ha de på loftet rotende rundt i julepynten!
SvarSlettTakk for Svibel rettelsen ;) Ikke helt styr på disse blomstene til tider.
Lykke til med musejakten.
Kul kalender under her, fin var den!
Hadde samme problemet for en del år siden og prøvde feller, museskremmer som lager høy lyd og div. andre ting. Ingenting hjalp og det var bare å ringe skadedyrkontrollen. Der fikk jeg vite at for hver mus du ser/hører kan du gange med ti, og at det er en myte at mus liker ost! De satt ut spesialgift og i løpet av noen dager var alle spor borte og de har aldri dukket opp igjen- Ikke var det dyrt heller, ca 1500 kr. tror jeg.. Bare et tips fra en medsøster med museskrekk:)
SvarSlettJeg trodde jeg var litt over den museangsten min jeg, men det var jeg nok ikke kjenner jeg... Måtte legge hånda over bildet på bloggen din, og kjente hjerte slo litt ekstra fort ja... Håper dere får tatt de frekke musene og at det aldri mer kommer sånne frekkaser i huset deres. Her er det så mange katter rundtomkring at jeg føler meg ganske trygg faktisk.
SvarSlett