Ett lysende nyår

Jeg er ikke så begeistret for mye lys på kveldstid. Levende lys, ja takk, men lys fra glødelamper. Nei takk! Min mor har i mange år klaget over at vi har så lite lys hos oss. Vel har vi spotter i taket, men de kan jo heldigvis dimmes. Noe jeg gladelig gjør. Men den siste tiden har jeg dimmet og dimmet og dimmet. Likevel har lysene vært på fullt kort tid etterpå. Tenke seg til at ungene har begynt å gå i mot sin mor og vil se hverandre i lyset. Så da var det å krype til korset og begynne å kjøpe inn lyskilder. Også jeg som hater den slags. Alt jeg liker er nemlig så dyrt at det ikke er løslig på min ikkeeksisterende lønn. Og man vil jo helst ha førstevalget.

Men denne falt i smak. Så kan den lyse mens jeg sparer knapper og glansbilder for å kjøpe flere lyskilder.

Og den lyser jo faktisk. Jeg må innrømme det.

Ulempen er dog at min mann kan komme til å oppdaget at jeg har en rynke og to. Dunkel belysning er nemlig snill med oss over tjuefem.