Tre år og fire dager

Og en rekke lite pene ord og slemme tanker. Ja, vi snakker om Marius.

Marius ble påbegynt 28.02.07. Med friskt mot (kan det ha vært ungdommelig dumdritisghet) og store planer om å bli ferdig innen kort tid utlyste jeg en konkurranse. Hvor lang tid tok jeg på å strikke Marius? Det var ikke måte på hvor stor tro leserene hadde på meg. Omtrent samme troa som jeg hadde på meg selv. I starten var jeg ivrig. 17.03.07 var jeg ferdig med to rette, to vrange og var begynt på mønsteret. Så gikk det som det ofte gjør.
Jeg kommer til ermene.

23.02.08 hadde jeg strikket i nesten ett år og Marius hadde vært fin om jeg bare hadde en arm. Men jeg har to, og da måtte jeg jobbe videre. Så kom påsken 2008. Marius ble ferdig, men funnet for kort og ble rekket opp igjen. Kan jeg si at motivasjonen var på bunn? Stort sett har Marius ligget i et rødt og hvitprikkete nett. Der har han ligget godt. Med jevne mellomrom har jeg tatt han frem. Mest for syns skyld. Men uka før vinterferien bestemte jeg meg for at nå fikk nok være nok. Nå skulle han bli ferdig. Planen var å få ham ferdig til treårsdagen hans (jadda, vi snakker fortsatt om en strikkegenser), men så var jeg opptatt, og i går da jeg la meg hadde jeg igjen halvannen omgang og avfelling.
Voila!



Om jeg er fornøyd? Nei! Den får meg til å se stutt-tjukk ut (eller kanskje jeg bare er det?). Brystpartiet er lite flaterende, ribben for vid og, og. Ja, men den er ferdig! Det er da noe. Og den ser jo pen ut der den ligger.







Så hva gjør jeg nå? Nå som det “o du store” prosjektet er ferdig? Jeg vil gjerne ha meg ei strikkajakke. På+ oinne seks. Med fine farger. Gjerne gråtoner og lilla eller isblått og noe annet. Så da skal jeg lete litt. Men først skal jeg nyte tilfredsheten over å ha strikket min første nye genser. I alle fall helt til i morgen.