Det var ikke min skyld

Noen ganger handler jeg uten å tenke. Som da jeg ryddet vaskerommet i går. På gulvet lå ett nett med to poser chips og to store plater sjokolade, rester etter fredagens Halloweenfest. Ja, og en haug med andre ting som trengte å finne sitt sted. Jeg sorterte og ryddet og plutselig hadde jeg stukket en av de store sjokoladeplatene i jakkeermet, gått raskt opp trappa, sneket meg forbi mann og barn og puttet den i fryseskapet. Mann og barn forsvant til svigermor og før de var ute av gårdsplassen hadde jeg spist de første tre rutene. Småkvalm som jeg var, i utgangspunktet, var det ingen smart handling. Men før jeg visste ordet av det var sjokoladeplata redusert til halvparten, jeg var enda kvalmere og forstod egentlig ikke hva som var hendt.

Moralen er at å rydde ikke alltid er lurt. At selv om man er trettiåtte år så trenger man ikke å ha impulskontroll. Og at om tenåringen og gjestene hadde spist mer hadde dette aldri skjedd. Så strengt tatt er det fjorten femtenåringer sin feil. Min feil er det i alle fall ikke. Jeg forstår knapt hva som skjedde.