mandag 31. oktober 2011

Det var ikke min skyld

Noen ganger handler jeg uten å tenke. Som da jeg ryddet vaskerommet i går. På gulvet lå ett nett med to poser chips og to store plater sjokolade, rester etter fredagens Halloweenfest. Ja, og en haug med andre ting som trengte å finne sitt sted. Jeg sorterte og ryddet og plutselig hadde jeg stukket en av de store sjokoladeplatene i jakkeermet, gått raskt opp trappa, sneket meg forbi mann og barn og puttet den i fryseskapet. Mann og barn forsvant til svigermor og før de var ute av gårdsplassen hadde jeg spist de første tre rutene. Småkvalm som jeg var, i utgangspunktet, var det ingen smart handling. Men før jeg visste ordet av det var sjokoladeplata redusert til halvparten, jeg var enda kvalmere og forstod egentlig ikke hva som var hendt.




Moralen er at å rydde ikke alltid er lurt. At selv om man er trettiåtte år så trenger man ikke å ha impulskontroll. Og at om tenåringen og gjestene hadde spist mer hadde dette aldri skjedd. Så strengt tatt er det fjorten femtenåringer sin feil. Min feil er det i alle fall ikke. Jeg forstår knapt hva som skjedde.

15 kommentarer:

  1. ...hihi..det sier de alle, jeg vet ikke hva som skjedde, jeg!
    Ubevisst i gjerningsøyeblikket eller noe?

    SvarSlett
  2. Haha, den var god. Og helt klart ungdommenes skyld!

    SvarSlett
  3. hihi.
    helt riktig.

    Det er gjestene sin feil at det gikk som det gikk :)

    SvarSlett
  4. Ha ha ha ... du er kær! Og ganske så menneskelig!

    SvarSlett
  5. Sinnssyk i gjerningsøyeblikket pleie eg å påstå:-)

    SvarSlett
  6. Hahaha!! Vet du, det har skjedd meg SÅ MANGE GANGER! Merkelig, det der :)

    SvarSlett
  7. Jeg rydder stadig vekk. Tenk om "restene" ble gamle, glemt og mugne. Jeg er livredd for at det skal være sjokolade i skapet som er gått ut på holdbarhet... ;-)

    SvarSlett
  8. Rusa på sjokolade kalles det. Sliter med det ofte jeg også... Hvertfall hver helg *rødme* Min kjære skjønner ikke åssen jeg kan klare å smekke i meg ei hel stor plate med sjokolade på null komma niks, og ikke være kvalm engang... Du hadde jo unnskyldning. Du fortjente jo en liten påskjønnelse når du var så flink å rydda vaskerommet tross alt :0) Hihi.

    SvarSlett
  9. Helt enig! Hadde mine gjester spist mer kake, hadde jeg sluppet å spise rester idag også;-)
    Klem

    SvarSlett
  10. Hehehe.. helt enig med deg, er ungdommens skyld som ikke spiste det opp på festen!

    SvarSlett
  11. HAHA! Høres for øvrig ut som du har god trening i smugspising;) Og det er jo heller ikke så rart, for man kan jo ikke innrømme at man har spist en halv plate sjokolade sånn helt uten videre (og ihvertfall ikke når det ikke er lørdag)... :)

    SvarSlett
  12. haha ja sånn er det her også.. Godt det ikke er min skyld ;)

    SvarSlett
  13. Haha, herlig! Dette var virkelig et gullinnlegg. Jeg liker at du spiste sjokoladen selv. Du trengte det nok. Det var nok derfor den forsvant. Nytelse! :D

    SvarSlett
  14. Jeg har hatt mine stunder med 200-grams melkesjokolade som jeg bare skulle "smake litt på". Og før jeg visste ordet av det hadde jeg spist på mye at forklaringsproblemet ble enormt. For hvor var det blitt av all sjokoladen som skulle vært der...? Best å spise de siste rutene også og dytte papiret nederst i søppelbøtta. Ikke rart jeg måtte ta et brutalt oppgjør med sjokolademonsteret :)
    Takk for fornøyelig lesning!
    Pludrehanneklem

    SvarSlett

Så hyggelig at du tok deg tid til å legge igjen en hilsen! Det setter jeg stor pris på.