11. desember: Polvottejula
Når man har feiret noen juleaftner sitter man igjen med mange juleminner. Ofte flyter minnene inn i hverandre, noen ganger husker man bare tingene fordi man har blitt fortalt hva som skjedde eller har sett bilder av det og noen ganger husker man en følelse, lukt eller stemning.
Julen 1978 var jeg fem år og vi feiret jul hos kusine Magnhild. Hvem som var der er jeg usikker på, men jeg regner med at det var vår lille familie, farmor og farfar, onkel Arne og kanskje noen til. Men det jeg husker er hva jeg fikk til jul. Mamma hadde, som jeg gjør selv når noen spør hva barna ønsker seg til jul, sagt at jeg ønsket meg polvotter. Ja, ikke det at jeg ønsket meg det dypt og inderlig, men jeg trengte det. Og polvotter fikk jeg. Såvidt min mor husker, fikk jeg fem par polvotter. Det jeg husker var følelsen da jeg pakket opp de siste parene. Tenk om jeg bare skulle få polvotter den jula! Og jeg husker at de fleste var røde, og at jeg fikk to par som hadde ruter i kontrastfarge frempå. Rutene liknet på vafler. Polvottevafler.
Merkelig nok husker jeg ikke hva annet jeg fikk den jula, men det må ha vært mer. Jeg smiler i alle fall på bildet. Det er meg i pysjamasen.
Og moralen er. Ikke kjøp polvotter. Eller, husk å ønske seg flere ting enn en. Og unger husker de rareste ting. Jeg husker nemlig ikke noe annet jeg fikk den jula, eller hva som skjedde ellers den jula. Men polvottene. De både husker jeg og ser for meg. Med vaffelmønster.
Ha en flott tredje adventssøndag. Med eller uten polvotter.
Julen 1978 var jeg fem år og vi feiret jul hos kusine Magnhild. Hvem som var der er jeg usikker på, men jeg regner med at det var vår lille familie, farmor og farfar, onkel Arne og kanskje noen til. Men det jeg husker er hva jeg fikk til jul. Mamma hadde, som jeg gjør selv når noen spør hva barna ønsker seg til jul, sagt at jeg ønsket meg polvotter. Ja, ikke det at jeg ønsket meg det dypt og inderlig, men jeg trengte det. Og polvotter fikk jeg. Såvidt min mor husker, fikk jeg fem par polvotter. Det jeg husker var følelsen da jeg pakket opp de siste parene. Tenk om jeg bare skulle få polvotter den jula! Og jeg husker at de fleste var røde, og at jeg fikk to par som hadde ruter i kontrastfarge frempå. Rutene liknet på vafler. Polvottevafler.
Merkelig nok husker jeg ikke hva annet jeg fikk den jula, men det må ha vært mer. Jeg smiler i alle fall på bildet. Det er meg i pysjamasen.
Og moralen er. Ikke kjøp polvotter. Eller, husk å ønske seg flere ting enn en. Og unger husker de rareste ting. Jeg husker nemlig ikke noe annet jeg fikk den jula, eller hva som skjedde ellers den jula. Men polvottene. De både husker jeg og ser for meg. Med vaffelmønster.
Ha en flott tredje adventssøndag. Med eller uten polvotter.
4 Kommentarer:
Hehe, herlig. :)
Sånne røde og blå polvotter med hvit stripe tror jeg at jeg har hatt en gang i tiden.
Jeg hadde også en slik jul engang. Da hadde foreldrene mine delt med slekta at jeg hadde vokst noe voldsomt den høsten og trengte nye klær. Den jula fikk jeg åtte gensere. Husker det som om det var i går, jeg -for jeg hadde aldri før hatt så mange nye klær på en gang. Nå hadde jeg til og med ny genser hver dag i mer enn en uke!
Det er rart hva man husker, for som deg aner jeg ikke hva mer jeg fikk :)
herlig herlig bilde! minner om egne bilder fra barndommen:)
hvor gammel er du der?!
Det er sant det du sier..noen gaver sitter spikret i minnet. Prøver selv bruke god tid og omtanke bak gavene jeg gir!
Liker gi, så jeg sparer julegavehandlingen til slutt!
klem:)
Ja, polvotter det tror jeg vi fikk hver jul! -og natttøy! Jeg har et koselig bilde fra julaften et par år etter, hvor vi poserer i like nattkjoler. De hvite med rosa prikker, du husker dem sikkert :-)
Ellers undrer det meg ikke at det ble mange vottepar på deg, alt det tanter og onkler du har ;-)
Hilsen hun med få tanter, og derfor alltid færre julepakker :-)
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du tok deg tid til å legge igjen en hilsen! Det setter jeg stor pris på.
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden