Jeg har enda ikke gitt opp håpet
Håpet om at et av barna vil lære seg å spille piano. De to eldste har jeg gitt opp, elleveåringen har jeg fortsatt litt håp om. Også lillebror. Kanskje han er et slikt vidunderbarn på pianoet? Jeg velger å tro det. Så mens jeg venter kan det stå der, pianoet. Midt i stua mens jeg håper som best jeg kan. Man må jo få håpe litt på de håpefulles vegne.
Etiketter: Interiør
10 Kommentarer:
Ja det er bra å ha håpet :)
en fin morgendag til deg
klemklem
Om den siste håpefulle sviktar så vil eg gjerne sende mine framtidig håpefulle til deg på timar!
Det er bra du håper! Jeg håper mini skal være litt mer musikalsk enn det jeg selv er. Fin stue dere har.
Håp er viktig! Eg for min del gir aldri opp håpet om å få meg et piano! Ja, eller rettare sagt et hus der det er plass til et piano :-)
God helg
Åååå, dette er det så absolutt lov å håpe på!
Min datter fikk piano i julegave. Det skal sies at henne arver mitt gamle, som står hjemme hos min mor og far.
Gleder meg til vi får det i hus!
Fin fredag!
Jippi; Ane
Herlige Bilder!
Et piano er jo et flott møbel i seg selv også da!!!
Men en liten musikant hadde jo vært koselig å ha!!!
Ønsker deg en NydeligFlott fredagskveld!!
Klem fra Julie :-)
Hyggelig med et instrument i stua. Er jo lov å håpe at ungene fatter interesse etterhvert:)
Koselig stue, forøvrig!
Mild tvang virker :) Vi meldte jenta vår på piano på musikkskolen da hun var 6. Så spilte hun piano der til hun var 11. Deretter hadde hun nesten to års pause, men nå som nesten 14-åring spiller hun som aldri før, finner noter på nett og øver opptil et par timer pr. dag ;)
Åh! Så fin den stabelen med blader var ved pianoet! Kanskje det er noe sånt jeg må gjøre borte i pianokroken. Vi håper også at barna skal like å spille. Da må kanskje foreldrene snart gå foran med et godt eksempel?
Anbefaler også mild tvang. Det fungerer ;-)
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du tok deg tid til å legge igjen en hilsen! Det setter jeg stor pris på.
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden