mandag 23. november 2009

Det barn du var skal du aldri bli

Den første teksten jeg oppdaget da jeg åpnet niendeklasse norskboka etter sommeren var dette diktet. Diktet traff meg rett i magen og fikk meg til å tenke. Jeg tenker på egen barndom og ungene mine sin barndom. Ting som har vært og aldri kan bli slik de var igjen. Å bli eldre gjør at man aldri tenker slik man gjorde. Og jeg trenger vel ikke å si at denne rørepinnen ble på sipperen av diktet?

Det barn du var skal du aldri bli

det barn du var skal du aldri bli
ingen kan hente frem
de drømmene som formet deg
de bilder som fylte sommernatten

med grønn sol og gule slanger




det barn du var skal du aldri bli
ingen kan åpne dørene
til de rom du har forlatt
du har lagt noe bak deg
du har mistet noe du holdt av
rom som var varme
rom fulle av vann og blomstertapet




det barn du var kan du aldri bli
ingen kan ta deg med til dagene
da klokken var et mysterium
da du visste alt om angst og kjærlighet
ingen kan gi deg den kvelden
da lek og latter fulgte deg inn i søvnen
og ingenting var umulig




det barn du var kan du aldri bli
den du er skal du snart glemme




Lars Saabye Christensen

Alle bildene er hentet fra mappene i 2004. Da var barna to, seks og åtte år.

Etiketter: , ,

2 Kommentarer:

Klokken 3. januar 2012 kl. 14:23 , Anonymous fra mariefriis.com sa ...

1.
Nydelig dikt! Har faktisk ikke hørt det før - takk for at du delte det!

Kommentar av Siena — november 23, 2009 @ 10:18 pm

2.
Nydelig, og helt nytt for meg.

Kommentar av Kate — november 23, 2009 @ 11:18 pm

3.
Nydelig og rørende dikt. Også fint med de blidene av barna dine til.

Kommentar av medina — november 23, 2009 @ 11:34 pm

4.
For eit fint dikt! Eg er verkeleg glad i Lars Saabye Christensen.

Kommentar av Helen — november 24, 2009 @ 12:43 am

5.
Ja, det er mitt yndlingsdikt. Tror nesten Lars SC skrev det til meg jeg…? Og nå som mine egne barn er store, kommer alle disse følelsene i reprise. Litt trist, litt vakkert, og litt fint…
Ha en fin uke!

Kommentar av Annepålandet — november 24, 2009 @ 1:00 am

6.
Herlig dikt og koselige bilder!

Kommentar av Frk.Badegakk — november 24, 2009 @ 9:59 am

7.
Kjente det litt i magen jeg også. Har kontraster her i huset med en 14-åring og en 3-åring. Plutselig er de store og veldig mye er slutt. Det gjelder å ta vare på dagen i dag, det er den som skaper minnene.

Kommentar av mimouna — november 24, 2009 @ 10:47 am

8.
Oj, for et nydelig og litt trist dikt. Virkelig noe til ettertanke, fikk litt tårer å øya også, men smiler.
Dette må jeg nok kopiere av deg og blogge hos meg, tiden går så fort og vi voksne haster i vei.
Unga lever jo virkelig bare akkurat nu og til kommende lørdag og jul med tanke på di godtan di skal få da ;o)

Ha en flott dag videre.

Kommentar av Lunamon — november 24, 2009 @ 12:41 pm

9.
Så nydelig dikt. Og flotte bilder også. Det siste bildet var jo bare helt spesielt..

Kommentar av hobbyvenn — november 25, 2009 @ 1:32 pm

10.
Uh ja, det digt kan man føle dybt ind…. og sikke da nogle dejlige billeder. Det er fantastisk som tiden fløver for os… og billeder er heldigvis med til at skabe tydelighed i minderne. Tak for din rundtur i børneliv 2004….

Kommentar av susanne vestergaard — november 26, 2009 @ 3:53 pm

11.
Nydelig dikt!
Vakkert, vemodig og veldig rørende å lese.
Flott blogg du har, forresten!

Kommentar av Lonemor — desember 13, 2009 @ 10:35 am

 
Klokken 8. januar 2015 kl. 12:29 , Anonymous Anonym sa ...

herlig dikt!!

 

Legg inn en kommentar

Så hyggelig at du tok deg tid til å legge igjen en hilsen! Det setter jeg stor pris på.

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start