Interiørblogging på et særdeles høyt plan

Jeg er ikke den som blir mest fotografert i familien Friis. Det kan man trygt si. Og jeg har et heller anstrengt forhold til det å bli tatt bilde av. Enten ser jeg trøtt ut, lukker øyne, flekker tenner, skjærer grimaser ellr tosker meg til på annet vis. Men nå trengte jeg et bilde hvor jeg så noenlunde edruelig ut. Jeg startet med å ta bilde av meg selv mens jeg satt ved kjøkkenbordet.

Hm. Finnes det ingen som kan rydde ut av oppvaskmaskinen og rydde kjøkkenbenken?

La oss prøve andre veien.

Ups! Der var det visst også en rotehaug.

- Oi, der gråter babyen. La meg slenge han i bæreselen og ta et bilde av oss to. Det blir koselig.

Eller kanskje ikke?Det var det med å se edruelig ut.

Og vise godsida. Og babyen, hvor er den?

Vi prøver på nytt. 

Nydelig bakgrunn, som vanlig. Og vi ser jo en lubben fot eller tre.

Jeg fikk noen bedre bilder da jeg fant ut at det beste var å stille seg foran husveggen. Ute. Den er ryddig, i alle fall. 

Om du skulle sette pris på mitt fantastisk ryddige kjøkken og vil hjelpe meg frem i NIB-sin avstemning for Norges beste interiørblogger kan du stemme her. Jeg er med i kategorien Interiør og hverdagsliv.