tirsdag 3. januar 2012

Egenhjelp, en reprise

Noen dager føles det å ha tenåringer som å være i storm. I dag er en slik dag. Storm inne og storm ute. Som egenhjelp fant jeg ut at jeg skulle finne frem bildene og diktet jeg blogget om i november 2009. For å minne meg selv på at inni tenåringene finnes de søteste jenter og gutter. *mantra*

Den første teksten jeg oppdaget da jeg åpnet niendeklasse norskboka etter sommeren var dette diktet. Diktet traff meg rett i magen og fikk meg til å tenke. Jeg tenker på egen barndom og ungene mine sin barndom. Ting som har vært og aldri kan bli slik de var igjen. Å bli eldre gjør at man aldri tenker slik man gjorde. Og jeg trenger vel ikke å si at denne rørepinnen ble på sipperen av diktet?

Det barn du var skal du aldri bli

det barn du var skal du aldri bli
ingen kan hente frem
de drømmene som formet deg
de bilder som fylte sommernatten
med grønn sol og gule slanger




det barn du var skal du aldri bli
ingen kan åpne dørene
til de rom du har forlatt
du har lagt noe bak deg
du har mistet noe du holdt av
rom som var varme
rom fulle av vann og blomstertapet




det barn du var kan du aldri bli
ingen kan ta deg med til dagene
da klokken var et mysterium
da du visste alt om angst og kjærlighet
ingen kan gi deg den kvelden
da lek og latter fulgte deg inn i søvnen
og ingenting var umulig




det barn du var kan du aldri bli
den du er skal du snart glemme




Lars Saabye Christensen

Alle bildene er hentet fra mappene i 2004. Da var barna to, seks og åtte år.

Etiketter: , ,

5 Kommentarer:

Klokken 3. januar 2012 kl. 17:48 , Blogger Frøken OppNed sa ...

Åååå, kjenner meg så godt igjen. Ingen dans på roser alltid å ha tenåringer nei. Nydelig dikt!

 
Klokken 3. januar 2012 kl. 20:17 , Blogger Hanne sa ...

Dette var et gripende innlegg.
Jeg har to tenåringsjenter, 16 og 18 år. Himmel, de er snart voksne. Og jeg må stadig jobbe med meg selv for ikke å bli altfor nostalgisk. Tiden går, og jeg må si til meg selv at jeg er veldig, veldig heldig som har døtre som utvikler seg normalt, som frigjør seg og blir selvstendige individer. Tiden med småbarn var noe helt for seg selv, men det er en gave å se at de vokser til også.
Ønsker deg et riktig godt 2012!
Pludrehanneklem

 
Klokken 3. januar 2012 kl. 21:13 , Blogger Pia sa ...

Nå ble jeg også rørt...Mine er 12, 10 og 8 (og 2) så dette traff meg...
Godt nytt år til deg og dine, forresten!

 
Klokken 3. januar 2012 kl. 21:33 , Blogger Lang Rekke sa ...

:´)

Kunstneren Vibeke Tandberg sa at livet blir så målbart når man får barn. Det er veldig sant.

 
Klokken 3. januar 2012 kl. 23:14 , Anonymous Petronella sa ...

Vakkert og gripende =)

 

Legg inn en kommentar

Så hyggelig at du tok deg tid til å legge igjen en hilsen! Det setter jeg stor pris på.

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start