Heldigvis er det lov å skifte mening!

I januar fikk jeg en melding fra Grethe Nygaard i Haugesunds Avis. Om jeg kjente noen lokale bloggere som var hekta på marmor? Jeg tok et dypdykk i hodet mitt og kom opp med noen navn og etterlyste på fb. Grethe fant noen som var hekta, men ingen som hadde mye marmor. Så gikk nå dagane. Jeg så marmor sporadisk i blogger og en dag var jeg i kjelleren hos mine foreldre. Der stod telysestakene mine i marmor. De jeg fikk som tenåring. Jeg må innrømme at vakre var de ikke, men kan man venne seg til noe om man bruker det i interiøret og ser det hver dag? Det ville jeg finne ut.

Det ble februar. Jeg tente trofast lys i telysestakene mine, men uten å se den store gleden i marmor. Samtidig fikk jeg en telefon fra Grethe. Om jeg ville være med på marmor-tokt? Snakke litt om mitt forhold til marmor og ta en bruktbutikkrunde, i mangel av en ordentlig marmorentusiast. Når det er snakk om bruktbutikker er denne dama ikke vanskelig å be, og andre vil nok hevde at jeg, i all min prkåthet, så en anledning til å få vise meg frem i avisa. Knis.

Grethe og jeg dro først til Affi (som er brukthandelen på byens miljøpark). Der var det ett par lamper og ett bord. Etterpå gikk turen til Sagvåg på Stord. Jeg hadde aldri vært der før og var yr av forventning. Upøyd bruktmark. Hva mer kan man ønske seg? Etter en pratsom biltur, der jeg avslørte hvorfor jeg var marmorskeptiker, kom vi frem til en velassortert og stor brukthandel med de søsteste arbeiderene.

Vi klarte å finne en del marmor. Lysestaker, saltbøsse, små fjøler og en litt til. Laget fotosession og gikk ellers gjennom resten av den hyggelige butikken. Og jeg må innrømme. Jeg falt pladask for saltbøssa og en lysestake. Bare måtte ha dem. Tenke seg til det. Marmorskeptikeren handler marmor.

På vei hjem begynte angeren. Jeg angret på at jeg ikke hadde kjøpt de små fjølene. De var jo så søte. Jeg innså at jeg hadde havna på marmorkjøret. Da er det godt med gode venner som stikker innom butikken neste gang de er på Stord og handler til deg.

Og siden turen med Grethe har jeg funnet flere ting jeg bare må ha. Eggeglass i marmor, for eksempel. Hvordan klarer man seg uten det? Og flere lysestaker. Og tidligere i uka observerte jeg en marmorvase på Fretex. Bare synd den var i hendene på en eldre dame. Et lite sekund tenkte jeg at jeg er sterkere enn henne og hadde øynene på en messinglysestake som nok kunne satt henne ut av spill. Men jeg besinnet meg

Marmorskeptisker har blitt nyfrelst. Heldigvis er det lov å skifte mening.

Vil du lese artikkelen? Trykk her!