Min, min, bare min

Jeg har sydd noe til meg selv. Ja, du leste riktig. Jeg har sydd noe til meg selv. Ei ordentlig høstveske som jeg kjøpte inn stoff til i fjor og hadde gode intensjoner om å lage da. I all min høygravidhet. Som det meste annet kokte det bort i kål, kynnere og stor mage og stoffet har ventet på meg og muligheten til å få bli ei høstveske. Min høstveske.

Stoffet er fra Åhlens og foret er en gammel duk.

Jeg har stoff nok til en til som vil bli lagt ut for salg når jeg åpner Eplabutikk i starten av neste måned.

Veske for småfrøkner

Jeg har lenge (og med lenge mener jeg flere år) tenkt å lage en mi niutgave av nettveska. Men det var det med å få tingene gjort. I forrige uke skulle Nine i åtteårsdag til to små frøkner og da fant jeg ut at tida var inne. Jeg fikk forminsket mønsteret, fant stoff i en av Nines favorittfarger (man må jo gi bort noe man liker godt) og skar stoff. Så var det bare å få tingene sammen og vips var gavene klar.

Den unge damen hadde også funnet stoff til egen veske og da var det bare å lage en til henne også. I et gammelt putevar.

Veska sammen med den fineste blå blomsten i det blå bedet.

Blomsten er nydelig og jeg lurer virkelig på hva den heter. (Neida, jeg er ikke så systematisk at jeg har tegning over bedet med navn på alt jeg planter.)