Ungene har i flere år mast om å få brødrister. Nå høres det kanskje litt rart ut at de ikke har fått oppfylt ønsket, men det var nettopp det å finne den rette brødristeren som passer på vår kjøkkenbenk. Etter intens leting fant jeg en flott brødrister. Nøyaktig slik som jeg ville ha den. Det var bare det at den ikke var å oppdrive i hvitt. Jeg tenkte at det kanskje var mulig å bestille, men nei, den fantes ikke i hvitt. Og jeg er slik at når jeg har funnet noe jeg liker vil alt annet bli sistevalg. Så da var det bare å vente på at den ble satt i produksjon i hvitt. Tålmodighet er en dyd og denne gang har jeg behersket den (At ungene ikke har behersket den like godt og har okket seg over sin sære mor som venter på at en brødrister skal produseres i en bestemt farge er en annen sak.)
Så en dag fikk jeg info fra Kitchn. Tenk, brødristeren skulle komme i høyglans hvitt. I juni. Hvilken materialistisk lykke! Glad og fornøyd oppsøkte jeg Kitchn i juni bare for å få vite at de ikke hadde hørt noe om at den skulle komme i hvitt.
- Hallo, liksom! Det var jo de som hadde sendt meg mail med opplysningen. Hadde de helt glemt det ut?
Jeg oppsøkte Illums bolighus i København, også det besøket uten resultat. Men heldigvis, svenskene ble min redning. På Åhlens oppdaget jeg først vidunderet. Fikk tenåringen og venninne til komme bort og beundre vidunderet, men kjøpte den ikke. Jeg var så nedlasset i poser at jeg ville vente til neste dag. Og hvilken lykke. Neste dag fant jeg tilfeldigvis vidunderet på Lagerhaus (utrolig kjekk butikk) til en bedre pris enn hos Åhlens. Da var det bare å åpne lommeboka og kjøpe den.
Og vel hjemme er ungene fornøyde med rista brød og jeg må ta meg i å lene meg tilbake og beundre den i ledige stunder. For den er jo flott! Ikke sant?
Etiketter: Duppeditt, Innkjøp, Interiør