Hvert år, på den tiden snøklokkene kommer tenker jeg:
- Pokker! Nå glemte jeg å plante snøklokkeløker i fjor igjen!
Og det er jo forsent når mars er kommet. Så da går jeg og skuler inn i hagene til alle som har snøklokker og tenker at i oktober må jeg huske det.
Gode foresetter skal man ha.
På mine spaserturer i uka som gikk har jeg tenkt at kanskje jeg bare skal stikke hånda inn gjennom et gjerde og “låne” noen snøklokker av noen. Men noe hindrer meg. Kanskje jeg rett og slett har normal folkskikk? De ville jo være hyggelig.
Da jeg gikk fra butikken onsdag så jeg at det vokste snøklokker utenfor barneskolen. Utenfor porten, men på kommunens eiendom. En kjapp gjennomgang av logiske tanker gjorde at jeg konkluderte med at om blomstene er komunenens så er de jo mine også. Jeg både bor og er ansatt i kommunen. Så da tok jeg med meg fire små og satte dem i søte glass fra naturfagssalen.
Hvem tar på seg jobben med å minne meg på å plante snøklokkeløker i oktober?
Etiketter: hage, Hverdagsliv