Det ingen ville ha

I helga var jeg med og arrangerte loppemarked med fjortisens klasse. Da loppemarked og posesalg var over var alt gratis. Jeg sikret mg disse godbitene som ingen ville ha. Tenk det!

Krus fra Egersund.

To tallerkner i stråmønster.

Brun krukke som er perfekt som vase.

To kuverter av et kinesisk servise med nydelig brun kant.

Det beste er av og til gratis.

Kopp for liten, kopp for stor

Jeg har en svakhet for kopper og rasker ofte med meg kopper jeg bare må ha fra loppis. For noen uker siden fant jeg disse to søte koppene med kjernefamilien på. To voksne, fire barn. Perfekt til lillebror, tenkte jeg.

Koppene er franske. Arcopal France. Jeg mener å huske at det fantes en del skåler og kopper i det merket for noen år tilbake.

Og selv om de ble kjøpt inn til lillebror er det jeg som bruker de. Perfekt til en liten kopp kaffe med litt melkeskum i.

Morgenstund

Da jeg var på loppis i helga kom jeg over en stabel tefat fra Figgjo til en krone stykket. Ikke en eneste kopp i sikte. Noe som er vanlig med eldre serviser. Siden tefatene hadde blå blomster kjente jeg at de kunne få flytte inn hos oss. Tefat er nemlig perfekt til en liten søtbit ved siden av kaffen. Og tefatene (som heter Randi) passet flott til de nye Falbykoppene mine.

Frokostgutt. Eggerøre og juice. Favoritter.

PS: Mannen oppdaget gyngestolen med en gang og syntes den var fin. Og selv synes jeg at den er vidunderlig å sitte i. Jeg gynget meg gjennom noen kapitler av Aurora i Holland i går.

Retrocamping

Da jeg var på loppemarked for noen helger siden fikk jeg kloa i en barnecampingstol fra 70-tallet til lillebror. Perfekt for campingtur. Siden det fortsatt er alt annet enn sommer ute har vi hatt innendørs campingtur i dag. Med IKEA-mat, luftboller og ventesuppe. Og siden lillebrors nye t-skjorte fra Me and I (utrolig mange kule barndomsvibbemønstre i den butikken) sklir rett inn i min barndoms verden måtte vi bare ha den på. (Stylinga har muligens tatt litt av når man styler ettåringen. *bluss*)

Og små arbeidskarer må legge sammen og sette opp stolen selv. Jammen godt det ikke er snakk om en fluktstol av gamletypen.

Det ble noen tottelottbilder også. Små føtter som ikke rekker ned og bare dingler er så søte.

Jeg vet at jeg har en campingstol etter min barndom på loftet. Den må jeg hente ned og så kan vi invitere gjester i campingunsj. Dette var nemlig utrolig gøy for både ettåring og trettiåtteåring. *mett på luftsuppe*

Årets loppiskupp!

Ja, jeg tror jammen meg jeg fant det på årets første loppemarked. Helt inn ved vinduet, bak stoler, bord og hyller stod det ei eske. Jeg ble tilfeldigvis nysgjerrig på den fordi det stod Stokke med store bokstaver på eska. Hva kunne det være? Damen som solgte møbler ante ikke hva det var og ved nærmere øyensyn fant jeg ut at det var en Stokke Hippo - ett gyngedyr. Ubrukt. Eska var tapet igjen og hadde aldri vært åpnet. Og prisen? 100 kroner. Solgt til meg! *lykke*

Et ordentlig loppiskupp!

Praktisk - upraktisk

Jeg kan innrømme det først som sist. Ikke alt som er en fryd for øyet er praktisk og veldig mye som er praktisk er ikke en fryd for øyet. Mange avveiinger og valg tas med disse to tankene i hodet, og ofte vinner fryd for øyet. Rett og slett fordi jeg trenger øyefryd for å trives og det er terapi for sinnet.

For noen år tilbake kjøpte jeg en gryteliknende sak på juleloppis. Som loppisting flest kostet den slikk og ingenting, men med parkeringsboten jeg fikk ble den en dyr afære. Min dyreste loppe noen gang, faktisk. Host.

Men tilbake til parktisk og øyefryd. Jeg elsker å fylle gryta med klementiner i adventstida og ha den stående fremme. Mannen, der i mot, elsker at klementinene er kjøleskapskalde. Og jeg kan ikke forstå at han ikke ser hvor pent det blir med klementingryta. Hallo, liksom! Bare se!

Turkis og oransje er øyefryd for meg. Og jeg ser virkelig mer enn jeg spiser kjøleskapskalde klementiner.

Ikke fått med deg gavedrysset her i bloggen fra AnnaJohanna? Bli med da vel! Trekning i morgen utpå dagen når husets far og jeg har nytt hans første pappapermfredag med kafetur.

maries bokbinderi til tjeneste

I mange år har jeg i hemmelighet tenkt mitt om foreldrene til mine kunst- og håndverkselever. I åttende klasse har nemlig elevene måtte legge bokbind på arbeidsboka som de skal ha i tre år og det har stått dårlig til med trettenåringenes bokbindleggeferdigheter.

-Tenke seg til at foreldrene ikke hadde lært dem det!

For tre år siden stod jeg der med nye åttendeklassinger. Ferdighetene var varierende og i det jeg skulle tenke mitt kom jeg på at på naboskolen var min eldste nå på plass. Som nybakt åttendeklassing. Og om hun kunne legge bind på bøker, se det ante jeg ikke. Hun hadde jo aldri sluppet til. Hennes mor synes nemlig at bokbinderi er fantastisk moro.

Beklager alle foreldre som har sendt sine håpfulle til mine kunst- og håndverkstimer. Jeg har lært at jeg skal feie foran min egen dør før jeg tenker mitt.

Mandag kom de første bøkene inn i vårt hjem, og i år har vi restefest etter tidligere års "en farge for hvert fag", "Ole Brum til førsteklassingen som nå begynner i tiende", "kjekt å ha-bokbind" og mye mer.

Nine har fått hyllepapir fra oldemor.

Tiendeklassingen rosatoner.

Og åttendeklassingen syntes at det holdt med gråpapir. Og det er lurt å merke ryggen på bøkene slik at det er lett å finne rett bøker i hylla.

(Legg gjerne merke til de nye stablestolene mine. Jeg er fårelska.)

Om noen trenger et lynkurs i bokbinderi som virker kan det lages på forespøsel.

Loppestol

Jeg var på loppis fredag og anskaffet meg noe som jeg egentlig ikke trenger eller har plass til. Men de var billige, vakre og i min farge, så da fikk de være med hjem. Teak og blå ull. Gode å sitte på. Pene og se til. Og god pris. Hva mer kan man forlange av en stol?

Og familiens linselus (utrolig nok snart 10 mnd) demonstrere villig hvordan han og bamsen kan sitte på stolen.

Noe å samle på

Jeg er en hamster. En samler. Jeg elsker å være på jakt etter ting. Materialistisk hamsterglede. Ofte er det nostalgi årsaken til at jeg begynner å samle med noe. Da jeg kom over den brune koppen med beige og grønn dekor på loppis følte jeg at den minnet om onkel Oves favorittkopp hos mormor og morfar. Fra jeg var barn. Det kan godt være at det bare er noe jeg har drømt, men koppen fikk frem godfølelsen. Kaffe og og bildekkaskebeger. Sent syttitall, tidlig åttitall. Rørstoler og krakker på mormor og morfars kjøkken. Å være barn og låne ørene til de voksnes prat.

Den ene koppen har stått bakerst i skapet et halvår og plutselig kom jeg over en med mine farger og en med orange blomst. Da var det klart. Jeg samler på disse koppene som er Made in England. Og på torsdagens loppis stod det en til med mine farger og ventet på meg. Og jeg kjenner at jeg trenger flere.

Te i koppen, ro i kroppen.

Eter en dårlig natts søvn

Da er det ingenting som hjelper så godt som en stille stund med kaffemokka og biscotti. Kaffemokka i min nye mokkakopp (som egentlig er en vase, i følge mannen på keramikverkstedet i Hornbæk) og biscotti på loppefat fra i går. Noe for øye og noe for ganen og koffein til den trøtte mammaen.

Ha en fin dag!

Nypussa og nyolja

Nei, det er ikke bloggaren sjøl det er snakk om selv om jeg nok kunne trengt vårpussen. Det er kommoden fra lørdagsloppis som har fått seg en oppfrisking og nytt liv i stua vår. Jeg synes den tar seg godt ut, femtikronerskommoden. Bare se!

Jeg digger håndtakene.

Et loppekjøp som jeg kommer til å ha mye glede av, kjenner jeg.

Lørdagsloppis

Lørdag og loppis hører sammen, men dessverre er det ikke nok loppemarkeder til hver lørdag her i strøket. I dag var det heldigvis både lørdag og loppis og tenåringen og jeg møtte opp.

Her er dagens fangst:

Turkis glede

Rett før påsken fikk jeg tak i et hjertebank-fat på loppis. Nydelig turkis. Min farge. Og flott form. Det bare stod der på bordet sammen med rusk og rask og ventet på meg. Selvfølgelig!

Fatet er fylt med makroner som vi tok med hjem fra Frankrike. Ikke alle så like pene ut etter å ha tilbragt en dag i kofferten med SAS, men det forringet ikke smaken.