Noen ganger føler jeg meg riktig så genial
Jeg har lenge tenkt at jeg skulle strikke leggvarmere til lillebror. Det står på lista over ting jeg skal gjøre, men med tanke på at den lista er mange meter lang har det ikke vært prioritert.
I dag spurte Nine om jeg hadde pulsvarmere til henne. Og som den gode mor jeg er har jeg selvsagt et utvalg av arten. Jeg fant frem to par og hun valgte noen i lysblå alpakka. De turkis i Topp t'tå, lå igjen på gulvet (det er der alt i vårt hus havner av en eller annen ukjent grunn). Lillebror kom krypende mot meg og plutselig så bare så jeg at pulsvarmerene var de perfekte leggvarmerene.
Jeg kjenner at jeg blir rent lykkelig når jeg finner ut at ting har flere bruksområder og at jeg allerede har noe jeg ønsker meg.
I dag spurte Nine om jeg hadde pulsvarmere til henne. Og som den gode mor jeg er har jeg selvsagt et utvalg av arten. Jeg fant frem to par og hun valgte noen i lysblå alpakka. De turkis i Topp t'tå, lå igjen på gulvet (det er der alt i vårt hus havner av en eller annen ukjent grunn). Lillebror kom krypende mot meg og plutselig så bare så jeg at pulsvarmerene var de perfekte leggvarmerene.
Jeg kjenner at jeg blir rent lykkelig når jeg finner ut at ting har flere bruksområder og at jeg allerede har noe jeg ønsker meg.
Og den unge mannen var riktig så fornøyd og mor har en ting mindre på lista uten å ha gjort det slag. Me like.

