Det var en gang to nattbord

Nattbordene bodde i mange år på soverommet på en mellomstor gård på Vestlandet. De var tvillinger og levde egentlig godt side om side og sammen med to tvillingsenger. Så en dag døde hun som eide nattbordene og to av oldebarna hennes fikk overta tvillingnattbordene. Det ene flyttet opp i 2. etasje i et nyopp-pusset hus i en liten by på Vestlandet. Fikk på seg litt hvitfarge og pynte seg med nye knotter. Hun som nå eier nattbordet er en ordentlig rotekopp, så vanligvis er det vanskelig å både se toppen på det og få igjen døra, men det trives og koser seg.



Det andre flyttet ned i kjelleren hos en eldre pike som var litt mer ryddig av seg. Det fikk også litt hvitfarge og nye knotter i lys keramikk med rosa prikker. Vakkert!



Så en dag fikk pikene som eide nattbordene en lillebror. Mammaen deres var på jakt etter et nattbord til lillebror og fant plutselig ut at den største pikens nattbord egnet seg godt. Den største pikene kunne få et større nattbord som var fra samme gård som de to tvillingnattbordene kom fra. Mammaen tømte nattbordet, skrudde løs de lyse keramikk-knottene med rosa prikker og tok av døra. Denne mammaen hadde nemlig en idé om at det ikke skulle være dør på lillebrorens nattbord. Hun fant også frem malingspannet på ny og denne gangen var det lys turkis som var fargen. Og vips så var det kommet nattbord på lillebrors rom. Og nå står de to nattbordene i samme etasje og ikke en sjel kan gjette at de er tvillinger.



I hylla plasserte mammaen en nykjøpt koffert med musikkinstrumenter som lillebrorens større søsken hadde brukt, en rød koffert med primo duplo som den største piken hadde fått og en skuff fra mammaens jobb som var full av bokstavklosser.



Og nytt håndtak i stål ble festet på skuffen.



Og oppå nattbordet stod lampe som han hadde arvet av den største piken og over senga hang månelampen som lillebrors’ storebror hadde da han var liten.



Jeg tror ikke vi kan si snipp snapp snute og så er eventyret om nattbordene ute. Man vet nemlig aldri hva denne mammaen finner på.

Vognteppet som kan brukes til alt

Da var en av gårsdagens uferdige objekter ferdig. Dette teppet er laget for å ha på den brune vogna vår og siden alle har trodd at lillebropr er jente fordi vi har hatt rødt dynetrekk på så tok jeg lilla biler denne gangen. Lilla er en finfin farge for en lillebror.

Teppet er sydd av stort sett nye stoffer (bortsett fra brunt med hjerter og turkis med prikker). Jeg har sydd en kant rundt hele teppet slik at stoffet holder seg finere på plass




Alle kryssene har et sting.



Man kan ligge på magen på teppet



og man kan ligge på ryggen, men da er det fort gjort å tippe over på sida. I alle fall om man har selskap av kosekua si.



Teppet kan ligge på senga



og det kan selvsagt brukes på vogna. Som seg hør og bør for et vognteppe.



Jeg er temmelig sikker på at det kan brukes til enda mer. Det finner vi vel ut med tiden.
Jeg har forresten stukket meg frem i lokalavisa (på nett) igjen. Om du vil se så finner du meg her.

Litt her og litt der

Jeg klarer liksom aldri å bare fokusere på en ting, så i skrivende stund ferdigstilles vognteppe, jeg strikker på babyteppe, maler et bilde til å ha over senga på hytta, klipper bokstavmaler til lillebrorknagger (Hvorfor kalte vi ham ikke Jo?), sparkler storesøsternattbord, maler lillebrornattbord og flere andre ting. Også føles det som om ingenting blir ferdig og huset svømmer over av uferdige prosjekter.

Men i morgen bør minst et prosjekt være ferdig. Bør.

Fin fredag

Selv om jeg nå er i permisjon er fredag en veldig fin dag. Resten av familien får fri, det er ryddig og rent i huset og vi spiser sen middag. I ni av ti tilfeller er det taco. Og så er det gullrekka på tv. Fin fredag.





Og tenk. Jeg klarte å glemme å gå på torget og kjøpe tulipaner da jeg var på byen i dag. Da får det duge med primula, en liten busk og et monster i en kopp. Monsteret har det vakre navnet Nussi. Ordentlig skremmende.



Ha en fin fredag!

Nydelig barnebok (og veldig fin for oss voksne også)

Til niårsdagen fikk Nine ei nydelig bok av fadderen sin. Boken om Astrid Lindgren som barn. Boka har flotte tegninger, bilder fra Astrids barndom og mange fine historier. Mange av historiene er også knyttet opp mot hennes egen diktning. Virkelig verdt en lesestund og ti, og vil man se mer av Lindgren må jeg nok en gang anbefale Vimmerbyen og Astrid Lindgrens verden. Her kan du lese om da vi var der for noen år siden. Anbefales virkelig! Vi skal tilbake når lillebror og kusine lille O har blitt 3-4 år.





Det må jo være her Lindgren fant inspirasjon til hopping i høyet i Bakkebygrenda.



Fadderen kommer også alltid med de nydeligste bursdagskort. Nøyaktig som da vi var barn.

Krabbeteppe ferdig på bare seks dager

Ja, du leser riktig. marie, med etternavnet ting-tar-tid, har ferdigstilt et prosjekt på seks dager. Helt ferdig. Alle tråder festet og alle sømmer sydd. En liten sensajon, faktisk.

Da tenåringen var baby, for fjorten år siden, kjøpte jeg et krabbeteppe med bamser på Sparkjøp. Etter tre barn var teppe fremdeles godt å ligge på, men det så mildt sagt lite pent ut. Så da var det bare å måle opp teppet, få mannen til å regne ut lappestørrelse (han er den mattekloke av oss og fungerer som min personlige kalkulator) og finne stoff. Tre av stoffene er gamle gardiner og sengetøy, fresten er kjøpt på Åhlens, Stoff 2000 og Stoff og stil. Rutene er 20×26 cm og det er knyttet små knuter der stoffene møtes.





Lillebror ser ut til å like sitt nye teppe. Her i storebrors lekedress fra forrige århundre (tolv år gammel).



Og nå har jeg kuttet stoffer til neste prosjekt. Vognteppe til lillebror. Rutene er halve størrelsen av krabbeteppet og jeg begynner i dag. Hui hei hvor det går!

Lillebrorrom under arbeid

Foreløpig sover lillebror i mamma og pappas seng, men en gang blir han jo stor (sukk) og da trenger han rom. I og med at det følger en del stæsj med slike små har vi begynt å gjøre klar rommet hans. En del maling har pågått og en del maling gjenstår. Også er jeg på konstant jakt etter en god lenestol, nattbord med skuff og hylle og noe annet hyllegreier. Godt at jeg har noe å se etter på bruktbutikkene.
Her er en liten sniktitt på lillebrors rom og på lappeteppet som jeg syr til ham.





Og i en krok ser det slik ut:



Work in progress.

Mammas lille modell

Kristine Vikse, kvinnen bak MeMini, etterlyste en prins i størrelse 68 og lillebror ble den heldige som fikk være med og bli fotografert. Bare se hvor søt han er! Resten av MeMini sin sommerkolleksjon kan beundres her. Utrolig mye flott!





Jeg har en del problemer med spamkommentarer og det fører til at av og til forsvinner kommentarer fra dere også. Dessverre. Jeg er veldig datadom og kunne trengt hjelp av noen wordpresskyndige til å ta ordentlig backup og oppgradere til nyere versjon. Si i fra om du kan være til hjelp.

Snømannen Kalle

Travle tider i heimen. Jeg rydder og rydder og maler og maler og fikser rom til lillebror og forbereder og gjennomfører niårsdag. I går var Nine sin dag og hun ønsket jeg kake som så ut som en mann. Mor syntes at det var bedre med en snømann. Han trengte jo ikke armer og uten armer mindre arbeid.



Selve snømannen er sukkerbrød. Det ene med bjørnebærfyll, det andre med bringebærfyll. Hatten er Toros langpannekake med smørkrem på. Og så mangler det noe. Jeg fikk det litt travelt på slutten og glemte gulrota. Heldigvis smiler han okke som.

I morgen er det barnebursdag og etterpå må jeg sy ferdig kjolen jeg skal ha på meg. Alltid er jeg i siste liten.

Ikke noe å skryte av

Men, om jeg viser hvor galt det er så kan jo kanskje ryddelysten dukke opp. Om jeg er heldig, da.
Dette er arbeidsrommet mitt. Jeg har ikke gjort annet enn å lempe inn ting der et helt svangerskap. Derfor ser det slik ut:



Det er ikke rart jeg ikke orker å begynne på syprosjekter. Hvordan i alle dager skal jeg finne det jeg trenger? Gi meg styrke til å starte ryddinga. Jeg må nemlig sy meg ny kjole før den 15. januar og det hadde vært hyggelig å finne det jeg trenger.

(Å lagre dette under interiør er vel kanskje litt overkill. Men med litt fantasi kan man kanskje ane at det finnes et interiør i det fjerne.)

Nyttårsaften 2010

Nyttårsaften ble feiret med mine foreldre, lillesøs, svoger og lille O. Og fem av oss seks i familien vår. Tenåringen feiret for første gang med venner. Men hun måtte komme hjem og ønske sine gamle foreldre godt nytt år klokka tolv. Nyttårsklemmen må man ha selv om de blir store.



På menyen stod kalkun med deilig tilbehør og fromasje. Jordbær- og sitronfromasje som mamma hadde laget. Og kransekakestenger. Lillesøs og jeg har plass til uante mengder kransekakestenger. Alltid.



Mens vi ventet på at klokka ble tolv var det enkelte familiemedlemmer som sang til Wii i kjellerstua. For meg, som satt i første etasje og ammet, må jeg innrømme at det finnes nok ingen potensielle sangstjerner i min familie. Direkte vakkert var det nemlig ikke. Men hyggelig hadde de det og det er det viktigste.



Direkte vakkert ble det heller ikke da vi fant frem TP. I alle fall ikke for damelaget. Det digitale TP-dingsen fant frem barnespørsmål (det føltes i alle fall slik) til herrelaget, mens spørsmålene til damelaget var av type ekstra vrient. Fnys! Jeg trenger ikke å si hvem som vant tre ganger, føler jeg.



Vanligvis pleier vi å se på rakettene fra en haug i nærheten hvor vi har utsikt over hele byen, men siden lillebror og lille O sov så følte vi vel at å dra dem ut nattestida var litt i overkant. Og dessuten blåste det og var ordentlig surt. Så da var det flott å beundre rakettene innenfra og heller skåle i champange.



Så er det altså 2011. Nytt år og nye muligheter og masser av tid til opplevelser sammen med dem man setter pris på. Det føles alltid som blanke ark når et nytt år ligger foran meg. Og det gir ekstra energi, kjenner jeg.