Tweens-rom

Tolvåringens rom er så godt som ferdig. Noen detaljer mangler, men den unge damen er på plass.

Detaljer kommer senere.

12 år

Et eller annet rart har skjedd. Hun som i så mange år var så liten blir tolv år i morgen. Når skjedde det, liksom? I går ble dagen feiret med venninner. Og den unge damen hadde kommet med noen ønsker for dagen. Rosa, gult og ballonger. Quiz om henne og pakkeleken. Og i tillegg hadde jeg blitt tipset av en kollega om en godterifortelling som slo godt an hos jentene.

Tradisjon tro må jeg selvsagt vise bordet. Ordentlig lavbudsjettborddekking.

Du tenger gavepapir, ballonger, kubbelys, servietter, sugerør og farget papir til å lage bordpynten.

I morgen er selve dagen og da blir det ny feiring med familien. 

Blanke ark på kjøkken

Jula er rydda bort. Både pynt og det meste av maten. Litt tomt og litt deilig. Nytt år og nye muligheter. Blanke ark. Jeg liker det. Og jeg må selvsagt være med på NIB sin utfordring. Det er jo så moro!

Ingenting er mer symbol på blanke ark og nye muligheter enn hvite tulipaner for meg.

Og jeg klarer ikke å se meg mett på de fineste stolene i verden. #særdelesobjektiv

Det blir ikke mange forandringer på kjøkkenet vårt i år. Vi liker det som det er. Det at det er et bruksrom for hele familien.

Min nyeste kjærlighet

Jeg er lett å begeistre, men styres ofte av fornuften. Det gjorde jeg en tidlig høstdag da jeg fant denne godbiten i bruktbutikken på byens søppelplass.

Den var fantastisk å sitte i. Til å synke ned i, krype opp i og omslutte hele mine 175 cm. Pluss.
Den var diger. Minuspoeng.
Den hadde noe ved seg. Stort pluss.
Den hadde ikke fargene som jeg elsker mest. Grønt og rosa. Gammelrosa. Minus.
Vi har alt for mange lenestoler allerede, og i motsetning til pinnestoler er lenestoler ikke noe man bare stabler i garasjen. Og i alle fall ikke denne som dekker en liten kvadratmeter. Stort minuspoeng.
Den snakket til meg. Pluss.

Fornuften tok meg og jeg forlot stolen. Og hver eneste gang jeg var innom bruktbutikken den høsten smugkikket jeg på den. Den ble flottere og flottere for hver gang!

Så, en deg i desember, bare fikk jeg for meg at jeg måtte sjekke om den fortsatt stod der. Jeg kjente at jeg trengte stolen på tross av minuspoeng og utsiktene til muggen mann. Så jeg kjørte ut på søppelplassen og fant stolen der. Den ventet på meg. Jeg er sikker. Helt sikker. 

Og prisen er i alle fall ikke på minussida. 100 kr. Det er ikke mer enn hva jeg kan legge i handlekurven på brunn av manglende impulskontroll.

Så nå står den i stua vår. Ikke har vi plass og ikke var det mannens favoritt. Men han trenger jo ikke å sitte i den. Den kan jeg fikse helt selv.

Kulelampa stammer fra samme bruktbutikken. Sidebordet også. For tiden fullt av siste rest av juleblomstene.

Da var det her!

2014. Nytt og urørt. Fullt av muligheter, opplevelser og sikkert noen kjipe dager også. Man må ta hele pakken når man først er her.

Hodet mitt bobler over av planer. Jeg skal bruke januar på å rydde, systematisere og prioritere. Jeg har startet med å rydde kjøleskapet. Et sted skal man begynne. Hodet og bloggen står for tur i løpet av få dager.

Nyttårsaften ble feiret med gode venner, kalkun og ananas hjemme hos oss. Ananasen er forøvrig dyktige Per Olav Sølvberg sin skyld, eller fortjeneste. Jeg ble fasinert hans styling og prat om ananas på  Interiør og boligmessen i oktober at jeg bare måtte kjøpe 10 kg ananas til nyttårsbordet. Per Olav er en veldig inspirerende mann. Sjekk ut bildene på sida hans (følg linken over).

Og det blir ikke nytt år uten konfetti. Rett og slett! Og det er heller ikke nyttårsdag om an ikke fyller støvsugerposen med konfetti. #tradisjoner