Det er en første gang for alt

I dag har jeg syklet med hjelm for første gang.

mvh Marie 38 år og 5 dager

Er vi ikke de peneste hjelmhodene?

Det er jo bare ett tall

I dag er jeg 38 år og en dag. Rynker og grått hår, fire fine unger og en kjekk mann. Jeg tror jammen meg de to siste veier opp for de to første. Og de to første kan jo holdes i sjakk med hårfarge og konstant smiling. Og kake. Det har vi mye av. Her er oppskrift på torsdagens ostekake. A la naboen.

Paibunn:

3 dl hvetemel

125 g kaldt smør (jeg høvler med ostehøvel)

3 ss sukker

1 eggeplomme

Bland alt sammen til en jevn deig og trykk ut i paiform. Forstek på 200 grader i 12 minutter.

Fyll:

250 g kremost naturell

1 beger lettrømme

3 egg

1 eggehvite

3 ss sukker

1 sitron (revet skall og saft)

Bland alt sammen til en jevn masse. Steik i 1 time på 160 grader.

Jeg serverte den med mangosaus og pisket lettkrem med hjemmelaget vaniljesukker i denne gang. Tidligere har jeg brukt bringebærsaus og is eller rabarbrasaus og is. Alt like godt.

maries bokbinderi til tjeneste

I mange år har jeg i hemmelighet tenkt mitt om foreldrene til mine kunst- og håndverkselever. I åttende klasse har nemlig elevene måtte legge bokbind på arbeidsboka som de skal ha i tre år og det har stått dårlig til med trettenåringenes bokbindleggeferdigheter.

-Tenke seg til at foreldrene ikke hadde lært dem det!

For tre år siden stod jeg der med nye åttendeklassinger. Ferdighetene var varierende og i det jeg skulle tenke mitt kom jeg på at på naboskolen var min eldste nå på plass. Som nybakt åttendeklassing. Og om hun kunne legge bind på bøker, se det ante jeg ikke. Hun hadde jo aldri sluppet til. Hennes mor synes nemlig at bokbinderi er fantastisk moro.

Beklager alle foreldre som har sendt sine håpfulle til mine kunst- og håndverkstimer. Jeg har lært at jeg skal feie foran min egen dør før jeg tenker mitt.

Mandag kom de første bøkene inn i vårt hjem, og i år har vi restefest etter tidligere års "en farge for hvert fag", "Ole Brum til førsteklassingen som nå begynner i tiende", "kjekt å ha-bokbind" og mye mer.

Nine har fått hyllepapir fra oldemor.

Tiendeklassingen rosatoner.

Og åttendeklassingen syntes at det holdt med gråpapir. Og det er lurt å merke ryggen på bøkene slik at det er lett å finne rett bøker i hylla.

(Legg gjerne merke til de nye stablestolene mine. Jeg er fårelska.)

Om noen trenger et lynkurs i bokbinderi som virker kan det lages på forespøsel.

Klestørk fra 70-tallet

Jeg har det gamle tretørkestativet som vi hadde som barn. Da jeg flyttet hjemmefra i fjor (ja, det kan da ikke være så mye lengre siden jeg flyttet fra mamma og pappa) fikk jeg stativet med meg og i atten år har det tørket vår klesvask. I helga fikk stativet besøk av gamle kjente. Klær jeg hadde da jeg var barn som nå skal varme lillebror. Ekte retro fra 1974-75, faktisk. Da jeg var ett-to år. En klesvask til å bli glad av.

Loppestol

Jeg var på loppis fredag og anskaffet meg noe som jeg egentlig ikke trenger eller har plass til. Men de var billige, vakre og i min farge, så da fikk de være med hjem. Teak og blå ull. Gode å sitte på. Pene og se til. Og god pris. Hva mer kan man forlange av en stol?

Og familiens linselus (utrolig nok snart 10 mnd) demonstrere villig hvordan han og bamsen kan sitte på stolen.

Noe å samle på

Jeg er en hamster. En samler. Jeg elsker å være på jakt etter ting. Materialistisk hamsterglede. Ofte er det nostalgi årsaken til at jeg begynner å samle med noe. Da jeg kom over den brune koppen med beige og grønn dekor på loppis følte jeg at den minnet om onkel Oves favorittkopp hos mormor og morfar. Fra jeg var barn. Det kan godt være at det bare er noe jeg har drømt, men koppen fikk frem godfølelsen. Kaffe og og bildekkaskebeger. Sent syttitall, tidlig åttitall. Rørstoler og krakker på mormor og morfars kjøkken. Å være barn og låne ørene til de voksnes prat.

Den ene koppen har stått bakerst i skapet et halvår og plutselig kom jeg over en med mine farger og en med orange blomst. Da var det klart. Jeg samler på disse koppene som er Made in England. Og på torsdagens loppis stod det en til med mine farger og ventet på meg. Og jeg kjenner at jeg trenger flere.

Te i koppen, ro i kroppen.

Sol, sjø og godt lag

Det hadde vi i går. Energiskapeende og sommer. Fine folk og magen full av kaker. Og snille svigerforeldre som har lånt bort kaien til oss.

Eter en dårlig natts søvn

Da er det ingenting som hjelper så godt som en stille stund med kaffemokka og biscotti. Kaffemokka i min nye mokkakopp (som egentlig er en vase, i følge mannen på keramikverkstedet i Hornbæk) og biscotti på loppefat fra i går. Noe for øye og noe for ganen og koffein til den trøtte mammaen.

Ha en fin dag!

Hus i hagen

Mannen bygger hus. Ikke et slikt stort et. Et lite hus. Mer som et anneks. Jeg tror ikke han skal flytte ut dit, men man vet jo aldri. Å bo alene i et hus i hagen uten bad og kjøkken kan nok fortone seg som rene ferien med tanke på at det store huset, med bad og kjøkken, aldri er rolig eller ordentlig ryddig.

Han bygger altså hus, han mannen min. Og planen (det er i alle fall det han har sagt) er at det skal bli ei ekstra tenåringsstue. Innen kort tid har vi to tenåringer og da er det godt å ha plass til dem.

Annekset er kledd i sibirsk lerk, slik som huset. På taket skal vi ha sink. Det blir nok bra. Når det blir ferdig.

Blåsbortdagen

Noen dager frister det ikke å gå ut. Rett og slett! Det piskeregner når du våkner, blåser kattunger når du står opp og fortsetter å blåse resten av dagen. Det frister liksom mer å være inne. Bake knekkebrød, lese gamle ukeblader, lese om Makka Pakka som vasker ansikter og strikke. Deilig!

Men når man har vært inne en hel dag (ok, lillebror og jeg var i postkassen og de andre ble sendt litt ut for å trekke luft) så kjenner man at det er litt rotete. I alle fall når en ung herremann på ni måneder bruker dagen til å flytte på ting, rive ned ting, klatre på ting og mor lar det ligge. Så da kvelden kom ble det ryddemonstermamma som dukket opp og måtte shine opp og tenne lys.

Og ute blåser det fortsatt. Mye. Fra nord. Og inne har vi drukket varm sjokolade, spist knekkebrød og nytt livet.

Ryddig ble det, i alle fall. Og nye sofaputer trenger vi. *konkuderer*

Dagens middag: Sjokoladeboller

Vi er litt matleie for tida, så da dagens middag skulle bestemmes klarte vi ikke å finne noe vi ville ha. For å vinne tid fikk guttungen lage sjokoladeboller. Boller fylt med melkesjokolade. Nam.

150 g smør

7 dl melk

50 g gjær

2 dl sukker

2 ts kardemome

900 g hvetemel

100 g grovt mel

200 g melkesjokolade

Lages som vanlig gjærdeig. Heves til dobbel størrelse. Trill 24 boller og legg en rute melkesjokolade i hver bolle. Etterhev. Steikes på 250 grader i 10-12 min. Nytes lune.

En liten gutt var veldig fornøyd med storebrorens middag.

Ups-vi-har-fått-besøk-eller-skal-bort-kake-i-en-fei

Da vi var på svigers landsted forrige helg og hadde invitert oss selv til Lappesola som var i sitt sommerhus fant vi ut at vi måtte jo ha med noe. Vi ble invitert (etter å ha invitert oss selv) på risengrynsgrøt og ertesuppe (ikke i samme gryte, heldigvis, og den ertesuppa var nydelig) og tenkte at en kjipp-kjapp-kake med bær og sjokolade måtte gjøre susen. Kaka er egentlig mappimøffinsmamma-muffinsene som jeg har laget tidligere. Bare i kakeform. Men jeg tar nå en reprise, jeg.

 

 

Kake i en fart (omtrent 40 min fra du begynner til den er ferdigstekt)

 

125 g mykt smør (jeg skjærer kjølskapskaldt smør med ostehøvel og det går så det suser.

100 g brunt råsukker

3 egg

1 ts vaniljesukker

5 ss melk

200 g hvetemel

1,5 ts bakepulver

125 g bær (det du har i hagen eller i fryseren)

70 g melkesjokoladesjokolade

1. Rør smør og sukker hvitt.

2. Bland egg, vaniljesukker og melk i en liten bolle.

3. Ha bakepulveret i melet og bland vekselvis mel og eggeblanding i sukker/smør.

4. Hakk sjokoladen og bland den og bringebærene i røra.

5. Ha røra i kakeform. (jeg tror det var 22 cm jeg brukte)

6. Steikes i 20-25 min på 190 grader.

7. Avkjøles på rist. Sikt over melis.

 

 

Det var utrolig hyggelig å være gjester hos Lappesola og familien og jeg ble retrovarm av å se det flotte teltet som barna sov i. Ikke årets modell, men dog så sjarmerende.

 

 

 

Memini-broderi-reperasjon

Jeg har tidligere fortalt om hvor heldig jeg var som fikk stikke hodet ned returkassen hos Kristine Vikse og MeMini. I kassen fant jeg ei nydelig ulljakke i lillebrors størrelse.

Jakka hadde et hull på et veldig dumt sted. Like ved knappekanten ca fem cm fra nedrekanten. Jeg har tenkt og grublet. Skulle jeg lage leggvarmere og lue av jakka, sy knappestolpe i stoff, aplikere, brodere... mulighetene var mange og uante. Siden jeg likte fasongen på jakka så godt endte jeg på å beholde jakka men skjule hullet med broderi.

Så ble det ny grublerunde. Hva skulle jeg brodere? Første tanken var elefanter på rekke og rad rundt hele jakka, men etter at ungene lo høyt av elefantene jeg tegnet (uoppdragne beistene) var jeg innom tog med vogner, bil, trær, epler og endte med sopp og gresstuster. Godt med hjernetrim i sommerferien.

Og slik ble det, i skogbunnen.

Og her er is-tiggeren i jakka. Flotte begge to, rent objektivt sett.

Og etter å ha brodert sopp har jeg funnet ut at jeg må gjøre alvor av å lære meg å plukke sikker sopp. Jeg elsker jo sopp. Både som mat og til pynt.