Harmonisk og kjærlig

Her om dagen foregikk følgende samtale (fritt etter hukommelsen) ved frokostbordet hos oss:

Marie: -Vil du ha te?
Mannen med stor M: -Ja takk.
Marie: -Hvilken sort vil du ha?
Mannen med stor M: -Hvilken skal du ha?
Marie: -Jeg skal ha den nye jeg kjøpte. Harmonise fra Pukka. Samme merket som den Love-teen jeg kjøpte i sommer.
Mannen med stor M: -Javel, samme som den Love-greia, altså (som han ikke likte).
Marie: -Det står at den er balancing for women, så den er kanskje ikke noe for deg?
Mannen med stor M: -Kanskje du skulle prøve deg med både Harmonise og Love i samme koppen. Det hadde vært noe.
Marie: -Fnys!

Ja, så han synes tydligvis at jeg trenger å bli mer harmonisk og kjærlig.  Det kan jeg ikke forstå. Hallo, liksom! Men teen er god den. Det skal den ha. Og skulle jeg slumpe til å bli mer harmonisk så får jeg ta det som en hyggelig bieffekt.

Fotosafari en fredagskveld i marieheimen

Noen ser Norske talenter, andre leker frosk.

Leker.

Sjølplukka blomster i nye vaser.

Vogn i stua. Et hvert hjem med respekt for seg selv har det.

Ny trappegrind.

Og ute er det nysådd i verandakassene. Ringblomster, erter og sukkererter.

Fredag er en fin dag.

Stas på en fredag

Seint i går kveld oppdaget jeg at jeg var nominert i kategorien interiør og hverdag til Glansdagen. For en ære! Tenk å bli lagt merke til blant 1000 flotte blogger. Det er virkelig stas det!

Anbefaler å ta en titt på de andre nominerte. Her er det utrolig mye inspirasjon å hente.

Og jammen meg har Foreldremanualen en sak om konfirmasjonsbord og der vises det rosa bordet vårt frem. Så hyggelig å bli lagt merke til.

Godt for ganen

Tidligere har jeg laget mye foccacia, men etter at jeg oppdaget oppskriften på fougasse i Trines matblogg har jeg vært solgt. De er rågode til suppe, til gryterett, til hvitløksmajones og alene når man vil ha noe å mumse på. Og de egner seg til frysing. Geniale, rett og slett!

Nypussa og nyolja

Nei, det er ikke bloggaren sjøl det er snakk om selv om jeg nok kunne trengt vårpussen. Det er kommoden fra lørdagsloppis som har fått seg en oppfrisking og nytt liv i stua vår. Jeg synes den tar seg godt ut, femtikronerskommoden. Bare se!

Jeg digger håndtakene.

Et loppekjøp som jeg kommer til å ha mye glede av, kjenner jeg.

Fantastisk gave fra en ukjent

På fredag satt jeg på kafe med venninner og skravlet da telefonen min ringte. Jeg tok den, som jeg pleier, og i andre enden var det en damestemme som presenterte seg og lurte på om det var jeg som var Marie Friis. Jeg svarte som sant var at det var meg (selv om det bare er to av navnene mine lystrer jeg dem uten å tenke meg om). Damen fortalte at hun hadde sett litt i bloggen min og så at jeg likte Figgjo og nå ryddet de etter svigerforeldrene hennes og i den anledning lurte hun på om jeg hadde lyst på suppeterrin, seks suppeskåler, smørboks, to krukker og salt- og pepperbøsse i Folklore. Om jeg hadde! Så vi avtalte å møtes neste morgen på Esso-stasjonen borti gata og samtalen var over. Og jeg gikk lettere fortumlet inn til venninnene mine og fortalte om den uvanlige samtalen.

Neste morgen møtte jeg ei hyggelig dame og fikk overlevert en flott Figgjoskatt. Og i dag måtte vi selvsagt ha suppe for å innvie det  nye serviset. Blomkålsuppe med ost og hjemmebaktbrød. Nam. Og i slike flotte skåler smakte suppa bedre enn vanlig.

Tusen tusen takk nok en gang, min giver. Denne gaven skal brukes mye.

Søndagssøm

Jeg prøver å bli godvenner med symaskinen igjen, og siden lillebror trengte noen nye smekker (de som har vært brukt til tre barn før ser ikke særlig spenstige ut) var det et passende prosjekt.

Stoffet fikk jeg med meg da jeg var innom Tante Mie. Egentlig var jeg på jakt etter lys turkis med hvite prikker, men dette var en god erstatning.

Baksida er gul og hvitrutete og den lukkes med borrelås.

Så da er det bare å lene seg tilbake, legge beina på bordet og vente på service.

Lørdagsloppis

Lørdag og loppis hører sammen, men dessverre er det ikke nok loppemarkeder til hver lørdag her i strøket. I dag var det heldigvis både lørdag og loppis og tenåringen og jeg møtte opp.

Her er dagens fangst:

DIY - blomsterkasser på hjul

Etter at vi laget terrassene våre har vi mye kapp igjen. Siden jeg (vi) lider av kan-ikke-kaste-syndromet, har vi lagret hauger med rester i sibirsk lerk. Forrige helg fikk jeg det for meg at vi trengte blomsterkasser på hjul. Jeg instruerte og mannen snekret. Så DIY er kanskje ikke den rette forkortelsen. Mer LYHDIFY = Let Yoyr Husband Do It For You.

I dag har jeg skrudd hjul på kassene og plantet en baby. I morgen tror jeg at jeg skal prøve på å plante andre ting. Fortrinnsvis noe som ikke kryper ut av kassen hele tida.

Du trenger terrasbordkapp, sag, skruer, skrumaskin, hjul (vi kjøpte på Jula).

1. Man trenger terrassebord i ulike lengder. Legg dem i hauger etter lengde slik at du får utnyttet dem best mulig. (Etter å ha snekret fire kasser satt vi igjen med to plank på ca 50 cm. Ikke verst.)

2. Bestem deg for hvor mange bord bunnen skal være før du kapper. Da slipper du å dele bord i to, eller jukse. Vi måtte jukse på den første kassen.

3. Kapp til hjørnelister slik at du har noe å feste på.

4. Når sider og bunn er skrudd fast skrus hjulene på.

5. Og så kan man plante babyen i kassen.

Da gjenstår det å plante annet enn babyer i dem.

Gratulerer med dagen!

Dagen har blitt feiret på sedvanlig vis med morgenprosesjon klokka 07.00, barnetog klokka 10.00, en rusletur i sentrum, lunsj (denne gangen med venner), kake og leker på skolen og hjem og legge beina høyt tolv timer etter at vi startet dagen.

Håper a tdere alle har hatt en flott dag!

De gærne har det godt - får jeg håpe

Jeg har alltid elsket å sortere etter farger. Knapper, flerfarget kakestrø, stoffer, garnnøster, bøker, ja alt som har farge kan sorteres etter farge. Til konfirmasjonen sorterte vi jellybeans og lovehearts. Kun rosa og hvite skulle brukes og igjen hadde vi mengder av gule, grønne, blå og orange. I går var jeg innom Europis for å kjøpe en sikt og da jeg så på smågodtet fikk jeg den geniale (om jeg skal si det selv) ideen om at vi bare skulle ha grønt lørdagsgodt i dag. Så uten tanke for smak handlet jeg kun grønt godteri. Sammen med det vi allerede hadde ble det så fint, atte. Og godt smakte det også.

Og litt sunt skal man også ha. Så lenge det er grønt.

Og lillebror fikk selvsagt også noe grønt. Man må jo holde stilen for hele huset. Selv de som ikke får godis.

Og mens vi snakker om grønt. Det fine, grønne bordet fra lillebrors dåp vises nå frem her hos klikk.no. Stor stas. (Så får det heller være at de kaller meg fru friis og ikke mariefriis. Linken er rett okke som.)

Morgenstund

Lørdagsmorgen.

Opp og hopp!

Trapp på plass

Mens vi latet oss i Frankrike jobbet mureren hardt med å rive den gamle og lage ny trapp til oss. De som jogger og går tur forbi huset vårt har nok lagt merke til den nye trappa, men for alle dere andre som av ulike årsaker ikke ferdes forbi huset mitt vil jeg gjerne vise frem det foreløpige resultatet. (Jeg skriver foreløpig, det mangler nemlig både skifer og rekkverk. Men det kommer. Må bare fylle opp kontoen først, så donasjoner mottas selvsagt med glede og takk.)

Og bøkehekken begynner å springe ut. Fineste hekken!

Øverste trinnet har blitt 30 cm dypere enn før.

Og på trappa er det nå plass til blomster. Rosa i anledning forrige helgs rosa happening.

Ny trapp er veldig fint.

Lykken er

- en storebror.

Soga om flaggstanga

Det var en gang, for snart sju år siden, at mariefamilien kjøpte seg et hus og husets frue likte godt at det var flaggstang i hagen. Jeg synes synet av vaiende flagg er veldig vakkert og ble lykkelig ved tanken på vaiende flagg i egen flaggstang. Nå skal det sies at jeg har vært en dårlig flagger. Intensjonene er gode, men jeg har som regel først oppdaget naboens flagg når jeg er på vei til jobben og da er det som regel for seint å snu. I alle fall om man er fru i-siste-liten.

Flaggstanga var i tre og så sliten ut, og vi snakket lenge om å male den til konfirmasjonen. Mye prat og lite gjort og shabby chick er da i vinden det også. Så vi heiste flagget konfirmasjonsdagen og gledet oss over nytt flagg i sliten stang.

Konfirmanten ble avbildet med flagget i bakgrunnen og det var en flott dag.

Jeg burde jo visst at å slippe disse tre karene til ikke var en god idé. Erfaringen tilsier at de er av den kreative sorten.

Ulastelig antrukket foretok de en felling av min kjære flaggstang.

Og så var soga om denne flaggstanga over.

Og i følge min mann så kan jeg se langt etter vaiende flagg på egen flaggstang denne 17. maien. Noe sier meg at jeg må ut for å handle flagg med veggfeste.

Søtt kakebord og den søteste konfirmanten

Gårsdagens konfirmant er en habil baker og hadde bakt tre av de søte fristelsene på kakebordet.

Karamellkake i ny drakt. Rosa, selvfølgelig!

Makroner med smørkremfyll. Utrolig gode!

Minicupcakes.

Tante Unni hadde bakt sukkerbrød og fylt med bringebær og vaniljekrem. Jeg kjevlet ut den rosa marsipanen vi kjøpte i Frankrike og pyntet med roser. Gode venninner bakte suksesskake, oreokake og peanøttkake.

Farmor laget Dronning Maudpudding.

Og selvsagt hadde de valgt den søteste konfirmanten til å bære korset i prosesjonen inn i kirken.

Og under kappen var ny Rogalandsbunad, Jelsa, som farmor og mormor har brodert og mormor har montert.

En flott dag!