Ettåringer er fine. Sjarmerende, oppfinnsomme og fulle av liv. Vår ettåring (strengt tatt er han tjue mnd) er egentlig en rolig kar som liker å være med andre, kos og Noddy (Dodden) på DVD. Likevel kjenner jeg at den timen han sover er nydelig. Og bare min. Drikke kaffe, slappe av, han noe mellom fingrene og se litt på TV.
Siste ukene har jeg heklet meg gjennom nesten et helt reiseetui til iPad, sett 24 episoder av Matador for n'te gang og drukket mer kaffe enn jeg pleier. Fordi jeg fortjener det. Og fordi jeg liker å nyte timen min.
I går kom mannen hjem fra Skottland med sjokolade til meg. Nydelig for ganen, ikke et sjakktrekk for bikiniformen. Det spørs om jeg klarer å begrense meg til en til dagen.
Nå er det store spørsmålet om restegarnet rekker til å dekke hele Padda mi. Dette er alt som er igjen av garnet, nemlig.
Og har du ikke sett den danske serien Matador kan jeg anbefale den. Den er så fin.
Etiketter: Hekling, Hverdagsliv, Interiør